Lønnsomhetskravene til norsk sokkel vil bety økt fokus på hvordan ressursene i Barentshavet best kan utnyttes. Les mer i kronikken fra styreleder Johan Petter Barlindhaug.
En konsekvens av økte lønnsomhetskrav på norsk sokkel vil være at de distriktspolitiske kostnader som industrien har pådratt seg blir erstattet av strenge krav til sikkerhet, beredskap og robuste industrielle løsninger. En annen vil være at myndighetene gjør sokkelen i nord mer attraktiv
Det bildet som nå avtegner seg i Barentshavet er økte forventninger til ressurspotensialet og at kostnadene blir betydelig høyere enn mange har antatt. Skal disse ressursene utnyttes må kostnadene ned og attraktiviteten opp.
Et slikt økt lønnsomhetsfokus vil ikke være i konflikt med de mest sentrale nordnorske interesser. På den næringspolitiske arenaen er nordnorske interesser ofte synonymt med antall arbeidsplasser. Dette på tross av at en av Nord-Norges største ulemper er mangel på folk. Fokus bør nå være på de områder der nasjonale og regionale interesser er sammenfallende, som:
· Lønnsomme utbygginger offshore med robuste og langsiktige etableringer på land.
· Beredskapstiltak og utbyggingsløsninger som fullt ut tilfredsstiller de strengeste krav til å operere i det «Arktiske Barentshav»
Når Goliat-plattformen er kommet på plass står sannsynligvis områdene fra Johan Castberg og nordover for tur til å bygges ut. Der er det helt andre forhold enn for et kystnært Goliat. I den forbindelse er det med stor uro jeg registrerer hvor liten kunnskap og forståelse drifts- og kompetansemiljøene i sør har for de utfordringer en står overfor når en er nærmere Bjørnøya enn det norske fastlandet. Sett med nordnorske øyne er det siste vi ønsker «skandaleprosjekter» som enten blir stanset før de realiseres, ikke fungerer som forutsatt eller aller verst – blir gitt en sterk politisk begrunnelse med behovet for å skape «arbeidsplasser i nord». Den felles målsetting må være robuste og langsiktige virksomheter som til fulle hensyntar de helt spesielle arktiske utfordringer vi står overfor, og som er til beste for nasjonen.
For å oppnå dette må selskaper og myndigheter ha fokus på å videreutvikle de steder og miljøer i nord som har nasjonale fortrinn Dette vil også sikre at genuin og nasjonal viktig kompetanse i nord blir styrket og videreutviklet.
De økonomiske realiteter og driftsmessige utfordringer i nord tilsier endringer i hvordan selskaper, myndigheter og kompetansemiljøer vil møte utviklingen. En sak er å fjerne det «distriktspolitiske filter» og sette strenge faglige krav, men sokkelen i nord må også gjøres mer attraktiv for selskapene. Petroleumsressursene i nord er viktig for Norges økonomiske utvikling. Hva er da mer fornuftig enn økt satsing på viktig infrastruktur som gassrør, veger, havner og energi. Videre at en tilpasser de økonomiske rammebetingelsene til utfordringene i «Arktisk Barentshav» med f.eks. gunstigere avskrivningsregler.
I tillegg kommer at selskaper og myndigheter snarest må etablere en felles forståelse for hvordan den overordnede utbyggings- og driftsstruktur skal se ut i Barentshavet. Helhetlige og koordinerte samarbeidsløsninger vil være helt nødvendig for å få kostnaden ned og ressursutnyttelsen opp.